SØLJAS ISLANDSTUR

Dag 9-14: Dalvik

Gå til del 1: Isleik
Tilbake til Søljas hjemmeside

(Alle fotos: Jan Schrøder og Vidar Iversen)

Dag 9 – Lørdag 3. juli 2004. Reykjavik – Dalvik.

Avreise fra Reykjavik kl. 0945 i 9 grader C, yr og lavt skydekke. Bussjåføren het Karl og er Jonsson. Han snakket godt norsk og var en underholdende forteller.

Da riksveien vi kjørte på, skulle bygges, måtte to store steiner flyttes. Det viste seg ikke å være så lett, og arbeidet tok flere år. Hver gang man prøvde å flytte steinene, skjedde det ulykker, arbeiderne ble syke, maskinene gikk i stykker og lignende. Til slutt nektet arbeiderne å flytte steinene. De trodde nemlig at det bodde alver i dem. Alvene ville ikke forstyrres. En synsk dame ble rådspurt. Hennes råd var at ”alvesteinene ” kunne flyttes til en pen, velstelt plass ved siden av veien, og slik ble det.

Neste stopp var for de kjøpelystne, ullvarefabrikken i Mosfellsbær (bær = gård, grend).

Riksveien førte oss i en 5,5 km lang og 160 m dyp tunnel under Hvalfjorden og er Islands eneste bompenge-veg. Vi besøkte Borgarnes, en av de få kystbyer som ikke er avhengig av fisken. Her er handel, industri og servicefag. Byen er gammel og kjent for at Egil Skallagrimson bodde her.

Stopp ved Deildartunguhver, Europas største varme kilde som gir 180 l vann pr. sekund. Fjernvarmeanlegget fra 1981, gir varme til Akranes 64 km og Bogarnes 34 km borte. På nordsiden av elva Hveta finne et spesielt naturfenomen. Underjordiske elver renner under lavaen og vannet kommer rett ut fra fjellet, de såkalte Hraunfossar, og ned i elva.

Reykholt, bostedet til Snorre Sturlasson er i dag et senter med kirke og bibliotek. Prestedatteren orienterte om Snorres liv og diktning. Biblioteket ble bygd i 2000 og er delvis finansiert med en gave fra Norge.

Det var god stemning under bussturen med sang og musikk. Matkomiteen delte ut kjeks. Vi kom fram til Dalvik, Argerdi og Kolla kl. 2110. Kvelden ble avsluttet med en deilig middag.

Anne og Torstein

Dag 10 – Søndag 4. juli 2004.

Vi våknet opp til strålende solskinn og 8 grader C i Hamars vennskapskommune Dalvik. Et lite tettsted i skjønne omgivelser med delvis hvitkledde fjell, grønne daler og sjøen. Herberget lå rett ved en kald breelv omkranset av naturreservat med rikt fugleliv og fauna. Dalvik er en kystkommune med ca 2000 innbyggere, som hovedsakelig lever av fiske og fiskeforedling, i tillegg til 30-40 gårder med melkeproduksjon og hestefarmer.

Frokosten kl. 0900 passet de fleste, unntatt morgenfuglene Bergljot og Vidar, som startet med kaffe og morgentur noe tidligere. Klokka 1100 var det offisiell mottakelse på museet med to representanter fra Dalvik kommune. Her fikk vi innblikk i stedets historie, og hvordan folket hadde levd siden de første bygde sine hjem her rundt århundreskiftet 1900. I forhold til Dalviks størrelse inneholdt museet en imponerende samling utstoppede dyr, fugler, fangst og fiskeredskaper.

Verdens største mann Johann Kristinn Petursson (1913 – 1984) ble født og levde sine siste 2 – 3 år i Dalvik. Johann var 2,34 m høy, veide 163 kg og brukte sko nr 62. Han ble vist fram på sirkus og spilte en naturlig rolle som kjempe i flere filmer.

Sølja ble invitert til stedets kirke hvor vi fikk hilse på presten. Vi fant tonen ved at presten spilte på kirkens flygel, Sølja sang og Vidar spilte torader. Så gikk veien til stedets eneste serveringssted hvor det var offisiell lunsj med sangdans og polsoppvisning.

Dalvik har den største hestefarmen på Island med opptil 300 Islandshester. Farmen er organisert som ett borettslag for hester. De fleste hestene var imidlertid på sommerferie. Vi fikk også besøke en lite kirke oppe i dalen og hjemmet til klokkeren/kirketjeneren som hadde en imponerende hage og blomsterbed. Utenfor kirken ble det urpremiere på Einars nykomponerte tekst til melodien ”Menuett i mai”, akkompagnert på trekkspill av medbrakt spillemann.

Dagens siste avtale besto av danseoppvisning i strålende sol og varme på plenen foran rådhuset. Det var morsomt å se tradisjonen til lokale folkedansere med musikk og sang. Vi fikk også bli med på fellesdans før vi inntok middag på stamkafeen. Vel tilbake i herberget rakk vi siste del av finalen mellom Hellas og Portugal i fotball-EM. Hellas vant 1 – 0.

Det er planer om nattlig utflukt lenger mot Nordishavet for å se etter midnattssolen, som Jørgen (den heimlause) påstår er firkantet på disse trakter. God tur!

Viel og Vidar

Dag 11 – Mandag 5. juli 2004.

Det ble tur til Olafsfjordarmuli for å se på sola, vår meget velvillige sjåfør, Karl kjørte oss kl. 2330. Da vi reiste hjem 0115 var sola halvveis under horisonten.

Klokka 0800 var det frokost med matpakkesmøring, det ble litt kaos ved benken, men det endte bra med matpakke til alle. Vi startet turen 0800 i strålende vær, Bjørn hadde hatt besøk av pus i senga (det viste seg at han hadde fått senga til dattera i huset) ellers hadde de andre sovet bra.

Kolla hadde ordnet spesialomvisning for oss på Samherje (Ice Sea Food), en fiskeforedlingsfabrikk. Vi så hele prosessen, fra fisken ble tatt imot fra båtene, til den var ferdig pakket for salg. Det er ca 120 ansatte, med forskjellige arbeidsavtaler. Mye er automatisert, men det var noen fingernemme jenter som finskar fileten, de arbeidet på akkord. Nå var flere av de faste på ferie slik at det var mange ferievikarer, mange av dem tydelig fra Østen.

Neste stopp var Aukureyri, her så vi først på kirken, den er fra 1940. Et av de flotte blyglassvinduene var kjøpt på auksjon fra Coventry Cathedral i England som var blitt ødelagt under krigen. Vi hadde picnic på plenen i den Botaniske Hagen. Den er fra 1912 med mange fine planter og trær. Nils hadde vært der i 1970 og var forundret over at trærne var blitt høyere enn han.

Vi fikk en times tid til shopping før vi reiste videre til Fnjoskadalur. Her tilbrakte Karl (vår sjåfør) alle sine barndoms somre hos besteforeldrene. I denne dalen ligger Vaglaskogur, Islands nest største skog.

Neste stopp var Godafoss. Her kastet Torgeir, lovsigemann i området, de norrøne gudene i fossen etter at alltinget hadde innført kristendommen i år 1000.

Ved Skutastadir i Myvatn-området stoppet vi for å se på noen falske krater. Vi fikk en rundtur i svovelland på leting etter et nyåpnet Hætta Pottur, Myvatn Nature Bath. Vi fant det ved Reykjalid, det ble en times bading i varmt hvitt vann. Vidar og Viel ville ikke være bekjent av oss etter at vi tok ei sangdansøkt ute i vannet. Vår alltid positive sjåfør var med på galskapen. Det var ikke mange andre turister der enda, det var bare ei snau uke siden det åpnet, så alt var ikke helt ferdig.

Karl tok oss videre til stedets skyfabrikk, ved et borehull for varmt vann og damp måtte overtrykket slippes ut med en svær ventil. Hele grunnen i området ristet, det var ganske nifst.

En flott dag ble avsluttet med middag på Geigur Hotell ved de falske kraterene (Geigur betyr krater). Karl forhandlet om prisen på maten slik at vi fikk ørreten for 1490 i stedet for 1890 pr. stk. Så gikk turen til Støng, hvor vi skulle overnatte. Vi var framme ca 2200 og ble godt mottatt, de fleste fikk dobbeltrom og var fornøyde. Det var en fin dag på alle måter, mange fine opplevelser og nydelig vær hele dagen.

Gerd Astrid og Jan

Dag 12 – Tirsdag 6. juli 2004.

Våknet til strålende sol og vindstille. I dag går turen til Myvatn. Vi har overnattet på Støng, en stor gård ute i ”ødemarka”. Det var godt å være hos Svala (vertinna på Støng). Her produseres melk og fårekjøtt. Svala lager en nydelig fårerull.

Som i Norge, er det kvote på melk i tillegg kjøtt. Alt etter EU-regler. Selv om turen går til Myvatn, er det uvisst hva vi får se. Karl møter oss med ”godan dagin” og beklager været! Sol, skyfri himmel og temp 15 – 20 grader! Vi får litt innføring i klimaet: Nord- og Øst-Island kan få sommertemperaturer opp til 31 – 32 grader. Sør- og Vest-Island +12 grader. Snitt-temp. på Nord-Island i januar er 0,0 grader, Nord-Island har mye snø, Sør-Island lite eller ingen. Noe skisport i nord, men Island har aldri fostret noen skiløpere.

Første stopp er Dimmuborgir (Mørke berg), Karl forteller at et rockeband i Drammen har samme navn. Her finnes de underligste lavaformasjoner, Kirkja med gotisk bue, Mini-Torghatten, Troll og anna. Ute i Myvatn er det flere trøll. Lava, vegetasjon og farger spiller sammen i en lydløs symfoni. Detaljene mot det store gjør dette stedet mektig. På bakken finner vi ljåblom, tettegras, reinrose og av alle ting strandnellik.

Kronglete fjellbjørk klorer seg fast i sprungene og kjemper for livet i en verden full av ”stein”. Her ute ser vi ut til Herdubreid, kåret til Islands nasjonalfjell. Fra Dimmuborgir slynger en sti seg til Europas største eksplosjonskrater, - Vi ser noen på en sti mot toppen, men jeg føler ingen trang til å gå dit.

Motivene er mange. Fotoapparatene blir flittig brukt. – Ei grotte å bade i, er neste punkt. Vi må holde i et tau for å gå inn i jorda, til et djupt hull (2,5 m) for å bade. Jeg går ikke inn, men replikkene fra de andre høres godt ”inne i berget”. Noen ville vært rompetroll med undervannskamera. Anne Grete og Jørgen kom opp igjen. Bergljot tok til vettet og kom opp igjen. Ingrid, Anne Marie og jeg kjente vår begrensning på hva som er behagelig.

Etter denne stoppen i Reykjahlid går ferden til et sted hvor et utbrudd startet 17. mai 1724. Lavastrømmen stoppet ved Reykjahlid kirke. I 1975 var det et nytt utbrudd, men på den andre sida. Nils var her i –74. Da kunne han bade i Grjota grjå (grotta). Etter utbruddet er vatnet for varmt til bading. Temperaturen er synkende, nå er den 50-60 grader. Sprekken her er en fortsettelse av den ved Thingvellir (Atlanterhavsryggen). Grjå = grøft. Vi reiser til Nåmafell (nåm = gruve). Her kjennes svovellukta. Bakken er varm og leirpølene putrer. Her var tidligere svovel og kiselproduksjon, også eksport.

Etter at svovellukta har revet i nesen, smaker det godt med mat ved Krafla (utt. Krabla). Ei lita å renner forbi oss. Det er mange underjordiske elver med reint klart vatn her. Derfor finner vi grotter å bade i på flere steder. Så er det inn i bilen igjen, og en ny tur i området. Her boret de etter varmt vatn i 1970 – 72. De bygde kraftverket, men det gikk ut av vater i –74. Heldigvis ordnet det seg av seg selv. Det er 3 slike kraftverk, Thingvellir, Blaa Loni og Krafla.

Vidi, det største eksplosjonskrateret er neste stopp. Vatnet i krateret er grønt. Einar løp rundt, men kom halt tilbake. Siste utbruddet var i –84. Vidi er 800 m. o.h. og diam. ca. 400 m. På ferden videre ser vi ”prester” (varder) etter gammel rideveg, andre steder plantet marehalm for å stoppe ørkenspredning. Vi kjører videre over uendelige månelandskap på dårlig veg til Dettifoss, Europas største vannførende foss. Elva kommer fra Vatnajøkull, og heter Jøkulsångljufen. Karl tar oss videre til Vesturdalur og Hljodaklettur, et område med 5-kanta basaltstaver. De står igjen etter at is og vatn har vasket vekk det lausere materialet. Her var det såpass ulendt at jeg stod over turen rundt klettene.

Nå er magen tom og hodet fullt. Vi spiser Supa Dagsinns i Åsbyrgi, Ja,ja noen tok fisk. Både fisk- og supperetter er spesielt gode her. Etter maten måtte vi se spora etter Sleipner. For et fotspor! I botnen av ”sporet” var et tjern. Andemor (av et eller annet slag) svømte rundt med 8 små. Denne Sleipner må ha vært OVDIGER !!! Så bar det gjennom bølgende åslandskap med grønne jorder og ensomme garder mot Husavik, en hvalfangerby. Sangen gikk lystig så lenge vi orket. Etterpå imponerte Nils med sitt repertoar av sanger og vers!

Etter en dag gjennom eksotisk, storslagen og betagende natur, var det godt å komme tilbake til Dalvik og finne senga. Eg var bergteken!! Klokka 00.06 stoppet bussen. Jeg var så trøtt at jeg husker nesten ikke at jeg la hodet på puta, men det var nå der jeg våknet.

Kari og Bergljot

Dag 13 – Onsdag 7. juli 2004.

Karl sjåfør brakte oss trygt tilbake til Dalvik. Kl. 00.05 stoppa bussen ved døra. Vertinna vår Kolbrun Reimsdottir og familien var gått til ro, og det blei raskt stille i Sølja-leiren, natta før reisen til Reykjavik. Allerede før kl. 08 var noen i gang med å smøre sin STORE matpakke, etter avtale med vertskapet. Det gikk med i overkant av 100 brødskiver!!

Stefania, datter til vertskapet (10 år) holdt en liten konsert for oss under frokosten, og hun overrakte oss en gave med tegning av flaggene og bilder av Sølja fra oppvisninga ved rådhuset. Håvard var sjef for stuinga av alle koffertene, og fikk plass til alle både på sidene, bak og inne i de ledige setene. Bussen var lastet til randen, og det var flere som hadde visse reservasjoner ved å kjøre over fjellet tilbake, med erfaring fra gårsdagens ”skrangle-tur”.

Vi tok farvel med Kolla og Ari, vertskapet, med bilde på plassen foran huset. Ingrid takket for oss og overrakte gaver til vertskapet. Takket være at Nils fikk en mobiltelefonsamtale blei vi noen minutter forsinka i avreisen, men kl 0918 rullet bussen ut på veien. Været var lettskyet med solgløtt, så Karl valgte fjellveien over Kjølur. Han hadde fortsatt noen han ville vise oss av Islands merkverdigheter. Han gav oss en leksjon omkring det islandske språk. Blant annet om ordet ”jæja” som kunne ha mange forskjellige betydninger. Ingrid (som går inn for myke verdier) gav oss en leksjon om ull og toving av ull. Under turen over de endeløse vidder, hadde Karl mye å fortelle om islandske forhold. Island var et fattig bondesamfunn fram til 1940-tallet. Riktig nok med framvekst av byer fra sent på 1700-tallet.

Siste krig var starten på utvikling av Island som et moderne samfunn. Det er lavere lønn enn i Norge (industri arbeidere har rundet 100.000 ikr) og mange har to jobber for å få økonomien i familien til å gå. Oppvarming av hus og strømmen er til gjengjeld billig. Sykehjemsbehandling er gratis. Karl, som er lærer, mener at Island har et godt skolesystem, og folket er generelt velutdannet. Engelsk er nå 1. fremmedspråk, og færre tar skandinaviske språk i utdanninga si nå. Om sommeren er 8. klasse engasjert med arbeidstrening/skole, riktignok mot betaling. Kriminaliteten er økende, også bruk av narkotika. Karl gav uttrykk for å være en EU-motstander, som også de fleste islendinger. Da vi tok pause i Varmahlid, hadde vi fått en levende og interessant beskrivelse av det islandske samfunnet.

Etter tissepause og noe små-handling dro vi videre kl. 11.27 mot fjellet og Kjølur. Liten og vindfull stopp ved Blande-vannet, ca. 600 m. over havet med utsikt over dalen med alle bassengene til Blanda-kraftverket. Oppe på fjellet møtte vi 3 hestedrifter med fra 20 til 50 hester på vei nordover. Disse må ha deltatt i en hestemønstring nær Reykjavik, som vi leste om i avisen før vi dro mot nord.

Kjølur virket primitivt, men også der putret og røk det damp fra jorda. Karl fikk med seg Anne, Anne Marie, Einar, Jan, Vidar og Nils i heitpotten ”Hvervavellir” med utendørs skifting i sur vind. Etterpå var det matpause og titting på de boblende svovelgrytene. Karl kom tilbake til bussen med ”Islandslav” som i eldre tid var brukt som tilskudd til maten. De som smakte på det syntes det smakte sopp.

Så bar det videre kl. 15.30 på skikkelig ristevei. Etter et kort komitemøte i bussen over Islands tak, utnevntes komite for mimrefest til høsten. Reise-komiteen fikk fornyet tillit. Så langt tyder dette på suksess der også. Etter tissepause ved ”Kvitarvatn”, ved ei arm av isbreen Langjøkul, bar det videre med allsang og Vidars trekkspilltoner.

Kl. 17.30 var vi på nytt nede ved Gullfoss til 1 times middagspause. Kjøttsuppa der var virkelig god, men så er den berømt, med påfyll!!! Vi fikk hyggelig selskap ved middagsbordet av Jarl Eivind Løvik med familie (fra Leik), som også var på rundreise på Island. På turen videre forbi Geysir, fikk vi fra bussen se ”Strokkur” i utbrudd. Flott syn.

Karl hadde et par ting å vise oss før Reykjavik. Han svingte innom Faxe-fossen, men der hadde vi vært før, så han la turen om Skålholdt, som var et av de to gamle bispesetene fra 1056. Jon Arason fra Hølmar blei halshugget der i 1550. I bussen etterpå, leste Jan fra pater Pollestads bok om katolisismens siste dager på Island. Deretter la Karl kursen mot Reykjavik og herberget hvor vi skulle overnatte.

Karl fortalte at Neil Armstrong og Co hadde trent på Island foran måneferden, og det er sant at en kunne føle seg hensatt til månen mange steder. En stopp langs veien, hvor vi fikk kjenne på det myke moseteppet som mange steder dekker lavamarkene. Ingrid nyttet høvet til å takke Karl, vår utmerkete guide og sjåfør for framifrå guiding og sikker transport på rundturen vår på Island, og overrakte en gave, (krukke med akevittgele, et lys og ½ fl. Løitens akevitt).

Han kvitterte med å takke oss for utvist interesse og tålmod på dårlige veier. Han fortalte også at hans far, Jon Urvør var dikter, og at han ville lese et av hans dikt som en hilsen fra alle islendingene som er glad i landet sitt. Deretter spilte han den islandske nasjonalsangen, med kor og orkester fra CD-spilleren, og det var nok flere som satt med en liten ”klump i halsen”. Innlosjeringa på herberget gikk greit. De ”enslige” fikk et rom sammen, men ellers var det grei par-deling. Hyggelig samling i spise-avdelinga med noe å bite ti. Det stilnet ganske fort, men noen holdt ut til nærmere midnatt.

Det passer å avslutte med diktet som Karl leste for oss:

Landet vårt,
dette vesle sandkornet i skaparens hand.
Han dreg langsamt anden,
så det ikkje fyk bort.

Anne-Grete og Jørgen

Dag 14 – Torsdag 8. juli 2004, Hjemreisedagen.

Først litt mer utfyllende om dansen den første uka vår. Vi som lå på skolen, deltok nok mer i dansehallen på kveldene. Bl.a. hadde Sølja 3 kvelder med instruksjon og 2 ettermiddager med kurs i norsk folkedans. Til sammen hadde vi 5 framsyninger på turen. Ellers var det rungende allsang hver kveld på rommet til Nærbø leikarring, og færøyingene dro opp stordans i gangen. Vi hadde og mange trivelige stunder på gangen rundt et bord og ble kjent med andre danselag.

Så til midnatt 8/7: Alle vel i seng. Fra overkøyene kommer det en replikk fra Nils, ”Så kald du er på føttene, Vidar” og svaret var ”Så mye hår du har på leggene, Nils”. Da lo Viel og jeg så sengene ristet, og naboene våknet. Vi fikk sove ca. 4 ½ time før frokost ble fortært i full fart før Karl kom med bussen og kjørte oss til flyplassen kl. 05.30.

Der ventet enda en ny overraskelse. Flybillettene var til kl. 17.00 på ettermiddagen (islandsk tid)! Dette hadde ivertfall ikke jeg sett eller kontrollert. Etter mye diskusjon og litt fram og tilbake, gikk de fleste inn på Bussiness Class og fikk seg mat. Noen ordnet med Tax Free-oppgjøret. Men Jan og Einar tok seg en gåtur til Keflavikbær, 2 byer som er vokst sammen. De så på skipsmuseet, men kom dessverre ikke inn. Ellers så de visst noen figurer. De kjørte rutebuss i byen ½ t på halvøya gratis, og de vandret i mosekledt terreng i ca 1 t og mye tråkking i byen.

Inne i ventehallen sneglet tida seg fram. Men maten smakte godt, og drikke av ymse slag gled lett ned. Noen sovnet, mens andre prøvde internett. Astrid og Håvard hadde bryllupsdag, det ble feiret med mer drikke (champagne).” Første krisa var i –75”, sa Håvard. Nå har de holdt sammen i 43 år!

Etter mye venting og mat + fluider, ble noen enige om å handle på Tax Free ”før vi blir for surrete”, ”Jeg må kjøpe frimerker så jeg får sendt kort” – ”og bedt om mer penger”, sa en annen. ”Champagnen går rett igjennom, jo”, var en annen replikk. Vi satt og fulgte med på TV-skjermen om fly og flytider, og da kom det en replikk: ”Tenk på han som skulle være med fly kl. 14.30, og så går det ikke før 19.30”. ”Jeg syns ikke synd på noen etter dette!”, sa Vidar. Det kom E-post til Jan fra Kolla om et par gjenglemte sko. ”Hvis skoene blir sendt nå, kommer de fram før oss”, sa Vidar. Det var Einar som hadde glemt dem.

Mange benyttet seg av dataskjermene og fant bl.a. Søljas hjemmeside, og gikk gjennom sin egen E-post. Kl. 16.00: Noen leser (Viel forsøker), noen spiser igjen og drikker litt (det er igjen noen flasker ennå!), andre følger med på en hviskende TV om terror og andre nyheter. ”Jeg vil ha ei knekkebrødskive med brunost når jeg kommer hjem”; sa Gerd Astrid. Kanskje flere hadde lyst på det etter laks, rull og eggeguffe, champagne, vin og anna god drikke.

Kl. 16.35: ENDELIG ble det opplyst at flyet vårt var i rute! Ut gate 5 strente 17 hedmarkinger med Norge i sikte. Nå fikk endelig Jan og Nils bære musikkanlegget til Vidar. Det lot seg nemlig ikke gjøre på turen til Island fordi vi kjørte med forskjellige fly. (Torstein hadde hjulpet Vidar, heldigvis). Flyet lettet kl. 17.09 og turen hjem gikk flott. Så var det å finne bagasjen som surret rundt på rullebandet, det hastet med å rekke toget. Bergljot måtte hente gåstavene et annet sted, men heldigvis kom Egil og hentet Kari, så hun satt på med dem. Alle kom seg forhåpentlig vel hjem.

Jeg gleder meg alt til mimredagen!

Ingrid

Gå til del 1: Isleik
Tilbake til Søljas hjemmeside