SØLJAS TUR TIL USA 2006

Innhold:


Landing i Seattle. Foran oss ligger Eventyrlandet.
Foto: Jan Schrøder

Dag 1 - 8.8.2006
Dag 2 - 9.8.2006

Dag 3 - 10.8.2006
Dag 4 - 11.8.2006
Dag 5 - 12.8.2006
Dag 6 - 13.8.2006
Dag 7 - 14.8.2006
Dag 8 - 15.8.2006
Dag 9 - 16.8.2006
Dag 10 - 17.8.2006
Dag 11 - 18.8.2006
Dag 12 - 19.8.2006
Dag 13 - 20.8.2006
Dag 14 - 21.8.2006
Dag 15 - 22.8.2006

Tilbake til Søljas hjemmeside
 

Tirsdag 8. august
Gardermoen-Amsterdam-Seattle

Nå er Sølja på tur igjen! Alvhild, Jan, Anne Marie og Einar har vært i Amerika en uke allerede. Resten av gruppa er nå vel om bord på flyet til Amsterdam, tross mange forviklinger i går. Da satt en del av oss på terrassen hos Magnhild og Kjell og nøt kaffe og deilig kringle, mens noen sloss med datamaskina inne. Det kom også telefoner fra frustrerte reisefeller som slet med det samme. Vi var jo for tidlig ute. Det var 24 timer før avgang fra Amsterdam som gjaldt for innsjekking. Da lyktes det for de andre, men nettet i Vang ville ikke skrive ut boardingkort. Etter en telefon til flyplassen dro vi likevel lettet hjem hver til vårt etter en lovnad om god behandling på Gardermoen. Da hadde vi hatt en hyggelig samling i sola hos Magnhild og Kjell i 4 timer.

Og god behandling fikk vi i dag. En av Elses tidligere klassekamerater fra Trysil sto i skranken og var hjelpsomheten selv.

I Amsterdam ble gruppa skilt igjen. Bente, Paul og Anders dro med fly til Colorado, mens resten ble spredt rundt omkring i flyet til Seattle. Vi satt så langt fra hverandre som det gikk an å komme. Øivind og Åse fikk vindusplass bakerst og satt med kikkert og hadde god oversikt, slik at de kunne konstatere at flyet hadde riktig kurs. Resten satt i halvmørket og lekte med TV’n eller dormet av mellom måltidene. Både Torild og Kjell fikk plasser ved siden av datafolk som hadde oppdrag for Microsoft. Vi var jo på vei til Bill Gates’ hjemby, må vite.


Fornøyd Øyvind, endelig tilbake i USA!
Foto: Jan Schrøder


Hyggelig å bli møtt av amerikanere med tydelige signaler på t-skjorta.
Foto: Jan Schrøder

Etter ca. 10 timer landet vi som planlagt etter en behagelig flytur. Passkontrollen var mer omfattende enn ventet med fingeravtrykk og fotografering.

Men så hørte vi en kjent stemme. Det føltes så trygt å se Jan her ute i den store verden. Han hadde møtt opp på flyplassen sammen med Gerry, Paul, Elaine, Jan, Max og Linda. De kjørte oss så til Leiv Eriksson Lodge, og der hadde Christine og Ingrid kokt kaffe til oss. Da var det på tide å flytte klokken 9 timer tilbake, så det gikk ikke så lang tid før vi ble med vertene hjem der vi skulle bo. Det gikk jo opp for oss at vi hadde hatt en lang dag.


Christine Anderson tar imot oss i Leif Eriksson Lodge.
Foto: Jan Schrøder


Mottakelse i den trivelige kafeen i Lodgen.
Foto: Jan Schrøder

Ingunn og Rolf

Onsdag 9. august
Seattle/fridag

Gruppa har inntatt Amerika. Første døgnet var avsatt til å la sjela komme etter og ta plass i tidsforvirra skrotter. Noen opplevelser blir det alltid, ikke minst når det kommer mat på bordet:

Breakfast: XL loffskiver stekt i egg og mjølk med sukker, kanel, smør og sirup på. Tilbehør: Kjøttkaker og vannmelon (low fat, low sugar). Lunch: CopaCabana boliviansk restaurant etter en sightseeingtur oppe i Space Needle. Pike Place Market med kasting av fisk. Dinner: Gruppa spredt for alle vinder sammen med sine verter. Fra dagens noe ulike erfaringer kan nevnes marokkansk restaurant med 5 retters eksotisk måltid. Erik fikk opp glisen da det gikk opp for ham at vi skulle sitte på lave puffer og spise med fingra fra felles fat. Men magedans måtte han klare seg uten.


På toppen av Space Needle er det luftig.
Foto: Jan Schrøder


Alvhild og Jan med Seattle skyline i bakgrunnen.
Foto: Jan Schrøder

De fleste av oss har prøvd ut buss-systemet i byen. Seattle er diger! Det tar gjerne ½ - 1 time å komme fra og til, men det går alltid en buss – selv i USA.

Øivind hadde vært her før. Da vi sto på toppen av Space Needle mintes han tida som sjømann mellom Seattle, Vancouver og California. Vi så ut til Tillicum, øya der han og en skipskamerat med lånt småbåt nesten ble overfalt av ville indianere (dette var for 40 år siden). Men best husket han dama på Samvirkelaget som ikke skjønte hva han sa da han snakket engelsk. Hun svarte på norsk!


Trass i en smule døgnvillhet går de færreste seg bort i storbyen. Mange møtes til et restaurantbesøk like ved Pike Market.
Foto: Jan Schrøder

På kvelden hadde Jan, Ingrid, Nils og Christine møte der de siste detaljer ble gjennomgått. Møtet varte i nesten tre timer og Ingrid var smal i øya og ville sove, men til slutt var alt klappet og klart.

Alvhild og Jan

Torsdag 10. august
Seattle/øving og potluck

Dagen åpna med oppskakende melding på CNN om arrestasjon av 22-23 terrorister på en flyplass i London.

Kl. 0700 gikk noen i vår bolig tradisjonell morgentur rundt Green Lake (ca. 5km), men danseleiar Ingrid sov i senga si.

Etter en bedre frokost hos Jan og Max dro vi til øving. Vi her er Åse, Øivind, Ingrid og Nils. Hele dansegruppa møtes i en stor park – St. Edward's park. Der øvde vi danseprogrammet vårt fra kl. 12 til ca. kl. 1530. Parken vi øvde i hadde tilhørt et munkekloster, men nå var det sommerskole for barn og ungdom. Vi plukket bjørnebær bak øvingsplassen, søte og deilige bær.


Siste øving før første framsyning. Her er vi i St. Edward's Park
.
Foto: Jan Schrøder


Paul er like blid hele tida
.
Foto: Jan Schrøder


Rolf og Ingunn bor litt utafor Ballard, men til gjengjeld blir de kjørt rundt av Gerry under hele oppholdet.
Foto: Jan Schrøder

Etter at vi hadde øvd gjennom en gang dukket de 3 siste dansere opp: Bente, Paul og Anders ankom, trøtte og slitne, men de ble med på en gjennomdansing av programmet.

Våre verter ville absolutt hjem en tur før Potluck’n hos Paul og Elaine, så Nils, Åse og Øivind sov en stund. Ingrid så på nyhetene på TV sammen med Max. Flere av de andre gikk tur i parken. Tidligere på dagen fikk utvandrermuseet i Ballard besøk av Sølja-folk. Et interessant sted, sa Alvhild.


Erik og flere med ham besøker Nordic Heritage Museum i Ballard.
Foto: Jan Schrøder

Hvor mange som var samlet hos Paul og Elaine vet jeg ikke, men ca. 40 vil jeg tro. Paul stekte hamburgere og pølser i ”lange baner”, alle hadde med noe godt attåt, både mat og drikke. Ingen gikk sultne derfra.


Paul fyrer hardt og steiker hamburgere og pølser
.
Foto: Jan Schrøder

Musikerne spilte opp utpå kvelden så dansefoten nesten ikke greide å holde seg i ro. Naboene hadde sikkert hørt det før. En nydelig kveld! Else imponerte på fela og Anders og Bente sang tostemt. De spilte også.


Gromjentene Ingrid og Else
.
Foto: Jan Schrøder

Nils takket vertskapet for at de var så gjestfrie og tok i mot oss. De fikk overlevert en DVD og CD fra laget.

Jeg kan ikke la være å skrive om vertskapet vårt: Vi føler det er et hotell med alle rettigheter. Blir servert de nydeligste retter – franske, sveitsiske eller fra andre land.

Refererer til Alvhild: En god latter forlenger livet, sies det. ”Flydotten” i øra mine ble borte etter den latterkula!!

Ingrid og Nils m. p. p.

Fredag 11. august
Seattle –Willamette – Eugene – Junction City

Vær, temp., føre: lettskyet morgen, 17º C, tørt.

”Det dreiv folk på alle stier nedetter Ballard. 15th Street, 86th Av. blei passert uten opphold. Dei møtte på valplassen ved Leiv Eriksson Lodge.


Utenfor Leif Eriksson Lodge. Leif Eriksson sjøl er innfelt.
Foto: Jan Schrøder

Nitten frå Sølja for av stade,
chinooki bus vart fyld i.
Nok ein gong i kulturande
med song og dans som verdi.
Køyra dei ut or Seattle
til syd i Normannalandet.
Blås i barten, her kjem vi,
mot Eugene by”.


Bussen vår.
Foto: Jan Schrøder

Bussen matchet godt Søljas gjennomsnittsalder, litt sliten i kantene og rynkene på naturlige steder. Etter litt odør-kontroll ble alle parter enige om at ferden kunne starte. Med air-condition på og sang om kalver i fjøset og presten som gret under Nils’ leiing var klimahumørkontrollen i balanse. ToraderKjell og FeleElse fikk frem toneverktøyene sine og utvidet repertoaret til hele barndommens lette musikkrike. Fra bakerst i bussen steg en skap-baryton frem fra skyggene med en innlevende, hjertevarm og modulert tolkning av alle ungpikers drøm:

Born on a mountain top in Tennessee (…)
Davy, Davy Crockett, ingen andre er som han!

Paul viste med dette fraværet fra alle luftveisplager, samtidig som alle de aldrende pikene sørget med melodiøs koring over tapet av denne levende legenden, som i nasjonens (USA’s) imperialistiske frihetsrus måtte la kjødet gå tapt for mexikanske kuler i slaget om Fort Alamo, Texas i 1834.

Sangen fortsatte, ferden fortsatte, begge avbrutt av tiltrengte tissestopper på rasteplasser hvor landeveiens nye riddere og deres blankpolerte monstrum-vogntog kunne beføles og beskues, etter å ha hatt dem på en armlengdes avstand gjentagne ganger i 100 km/t, så nært og likevel så fjernt.

Noen fulgte bussaktivitetsnemndas anbefaling 1: SE UT; og så allehånde kjøretøyer; bobiler, vogntog med uendelige hjulantall, pick-up’er, små og store, gamle folkevogner, ny japanere (mange Toyotaer og Hondaer i USA), store Chevroleter og Forder – hele verden på reise – for det satt folk også i alle disse – i to bredder, tre og fire ettersom Olympia (hovedstad i staten Washington), Portland (inn i staten Oregon) og Salem passerte forbi.


Blankpolerte monstrum-vogntog.
Foto: Anne Marie Stenmark


Og så er sangen og musikken i gang.
Foto: Jan Schrøder

Og etter 27. vers måtte sangen stilne. Ormen Lange-forkjemperne, Jan, Nils og Einar, blir distrahert og avbrutt av en liten chinookibuss-piruett for å treffe de harde stigningene opp til Willamette Vinyard med druer i lange rekker. Ormen Lange kan binde enhver reise på opptil 5 mil og enhver bilkø, enten på fri strekning eller i fergeventing sammen uten avbrudd. Den raskt-talende, tyskspråk-interesserte, vinguidende kunststudenten vekket størst interesse som fotomodell. Tête á tête for/med det sterke kjønn. Hun fulgte iherdig opp med servering av husets Chardonnay, Voignier, Pinot Noir, Sauvignon, Riesling og grape pure. Enkelte holdt seg til én type, de fleste var altprøvende. Hvordan arbeidsforholdene var for de som jobbet 12-14 t/dag, 7dgr/uke i innhøstingen fikk vi ikke vite, men ble beroliget med at alt var handmade og sprøytefritt.


Raskt-talende, tyskspråkinteressert, vinguidende kunststudent.
Foto: Jan Schrøder


Ost og vin til lunsj, kanskje ikke så mye mat som forventet, men moro var det lell....
Foto: Jan Schrøder

Etter å ha fullført 85. vers nådde vi Eugene, Sons of Norway Sonja Logde nr. 38, og fikk servert røkt skinke, flatbrød, potetstuing og grønnsaker. Kompenserte godt for en mager ost og kjeks vin-lunsj. ”Fossegrimen” spellmannslag med god besetning og FeleElse taffelmusiserte før gjester og vertskap ryddet bord og hev seg i dansen, både finske valser og reinlender og deretter sangdans av tur-repertoaret og Fanitullen som ekstranummer. God leding av Nils, både i takketale til iherdige losje-frivillige og i dansen.


Vi fikk en utrolig flott mottakelse av Sonja Lodge av Sons of Norway i Eugene. Innfelt øverst til venstre er Losjens leder, president Steffanie Peters.
Foto: Jan Schrøder


Røkt skinke, flatbrød, potetstuing og grønnsaker.
Foto: Jan Schrøder

Ankomst Junction City etter nok noen miles på flate landeveger. Fordeling på vertsfamilier. Noen dro til festivalområdet som ikke var noen smågreie i en by med 4500 innbyggere; 10-15000 besøkende hver dag i 4 dager. Mer skandinavisk/nordisk enn i Skandinavia/Norden. Noen fikk med seg ”Keiserens nye klær” framført med gode koreograferte folkedansframføringer bygget på kjente oppsett og turer.

Og så ble det tomt for inntrykk.

Anne Marie og Einar

Lørdag 12. august
Junction City/Scandinavian Festival

Vi våknet opp hos våre forskjellige nye vertsfamilier i Junction City og Buflod-folket i Eugene City hos ”Fossegrim-familien”. Alle fikk servert flotte frokoster, særlig Else som hadde spesialbestilt ekte USA-breakfast til glede for sine samboere, Erik og Egil.

Øivind og Nils var ekstra morgenfriske og startet dagen som deltagere i Scandia Run i et 10 km løp som ble arrangert for 32. gang. Enkelte av oss rakk også et lite gardsbesøk før alle skulle samles på stevneplassen for Scandinavian Festival i Junction City som gikk av stabelen for 46. gang. Der var boder, utstillinger og salg av alt fra rosemalte tre-fjøler, svenske kjøttbullar, velkommen-dørskilt på de nordiske språk, ”uff-da”-capser og div. dingeldangel i amerikansk stil. Og med kram-god dragspelsmusikk blandet med øltelt stemning.


Let us speak Norwegian var en av programpostene denne dagen. Denne herren ville gjerne snakke norsk med alle. Her er han sammen med 2. vice president Debbie Lemhouse.
Foto: Jan Schrøder


Finn én feil!
Foto: Jan Schrøder


Utescena i Junction City.
Foto: Jan Schrøder

Ved høgsdagslete fant vi igjen hverandre etter hvert, vi fikk på oss bunader og ulike dansegrupper entret storscena med sine framsyninger. Amerikanerne var ikledd diverse skandinaviske drakter og bunader og viste oss innøvde danser både fra Finland, Sverige, Danmark og Norge. Musikken ljomet for det meste fra stereoanlegget, men noen grupper hadde egne spellemenn, som bl.a. Sølja-laget fra Norge og våre venner fra kvelden før, ”Fossegrimen”, som spilte til det lokale danselaget ”Nordlys”. Vi fremførte vårt program to ganger og fikk stor applaus med påfølgende fotografering og intervjuer. Mellom oppvisningene var hele gjengen på steakhouse for å innta en felles, bedre middag. Vi fikk forfrisket oss i vatten, Pepsi og Budweiser i digre Norgesglass. Mens vi ventet lenge og vel på maten, dro Kjell opp spreke toner på torader’n og noen svingte seg i dansen. Ei svensk-amerikansk dame ved nabobordet fikk en egen svenskevals av vår eminente bæljespell-sjarmør og kelnerne ålte seg frem mellom folkedansende nordmenn. Med peanutskall strødd utover hele golvet,fikk danseskoa nyslipte såler, men for nøtteallergikere, slett ikke noe blivende sted. Det tok si tid med mat til alle, og proppmette entret vi storscena for vår andre oppvisning som etter forholdene gikk riktig bra og ble særdeles godt mottatt. Attåt pardans og sangdans hadde FeleElse og bæljespellKjell og syngeBente m/leirgjøk sine solonummer, og Anders med spretten hallingdans gjorde at dette ble et variert og innholdsrikt program. Så vi kunne si oss fornøyde med våre første performances.


Kjell sjarmerte både betjening og kunder med yndeleg spel.
Foto: Jan Schrøder


Dette var peanøtthelvete, peanøttskallet fløt på golvet og de allergiske (Else) hadde bare et kort innendørs opphold før de måtte ut. For de andre var det ganske kult.
Foto: Jan Schrøder


...og så øl i syltetøyglass i en sådan stund??
Foto: Jan Schrøder

Med flere timers oppvisning på to scener, ble det en splendid, very splendid avslutning på stor-scena da 34 ungdommer fra 15-22 år fra Canada viste oss danser fra Ukraina i et forrykende tempo med fantasifulle og flotte variasjoner av ulike kostymer som foreldrene hadde sydd. Vi fikk oppleve alt fra spenstig kosakk-dans, ”havseilas”, ballett og rekkedanser m. m. Koreografien var helt proff og alt var særdeles fargesprakende og med feiende flott medbrakt musikk på stereo’n.

Kvelden videre ble ekstra hyggelig for de som havnet hos Else og co. sitt vertskap, Carol og Don Nielsen. Der ble det ”buskspell” på verandaen med egne krefter, torader-kara og fele-Gurine. Det manglet heller ikke på forfriskninger av alle slag til alle og enhver, og der kom både slektninger og naboer. Undertegnede fikk a little nap i hengekøya og holdt koken ”e stønn tel” med sang og spell. Etter hvert dro alle til sine familier for å få noen timers søvn til ny frisk neste morgen da bussen skulle frakte oss til Portland.

Bente og Paul

Søndag 13. august
Junction City – Portland/St. David's Church

Vi våknet til nok en fin dag hos våre vertsfamilier i Junction City. Else, Egil og Erik fikk servert nok en amerikansk breakfast. Denne gangen tjukke vafler med honning, sirup, krem og bær.

”Jeg hadde lyst til å sove lenger, men måtte opp for å lage en ny amerikansk frokost til Else”!
 Sitat Carol Nielsen.


Bob Knapp takes a nap. Bussjåfører må også ha hvile.
Foto: Jan Schrøder


Bente sammen med Carol Nielsen, en av de dyktige organisatorene i Junction City.
Foto: Jan Schrøder

Mens de ventet på at resten skulle komme for avreise med bussen, ble hagens boblebad prøvd. Else likte seg godt og når hun måtte opp sto Erik klar med håndkle for å tørke beina hennes. Dermed måtte Åse gjøre det samme for Egil.

Ca. kl. 10 var vi klare for avreise fra Carol og Dons hjem. Vi takket dem for gjestfrihet og godt organisert opplegg og overrakte små gaver.

Turen gikk videre til en liten gård - en snau halvtime unna. Her fikk vi bl.a. se en maskin hvor de renset bønner. På denne lille gården hadde de blåbær så store som golfballer, tomater store som biljardkuler og løk så store som meloner. Alt er i grunnen stort her borte, også gjestfriheten hos det amerikanske folket. Som en liten takk for oss danset vi for dem ute på gården før vi dro.


Pensjonerte bønder med danske aner, eierne av Hentze Family Farm med et kjempeutvalg av grønnsaker, frukt og bær
.
Foto: Jan Schrøder


Svære greier!

Foto: Jan Schrøder


Det var stor interesse for de mange maskinene på Hentze Family Farm
.
Foto: Jan Schrøder

Bussturen til Portland gikk fort. Underholdningskomiteen hadde på forhånd satset på impulsive handlinger og lite planlegging. Denne strekningen fikk et preg av vitser. Den ene etter den andre kom med vitser, den ene grovere enn den forrige. Det skal sies at lederen frasier seg alt ansvar for om vitsenes innhold eventuelt skulle støte noen da disse ikke på forhånd hadde vært inne for godkjenning, evt. sensurering.

Vel framme i Portland fikk vi valget mellom å dra i rosehagen eller å gå tur langs elva i byen. Undertegnede ble igjen for å slappe av og for å komme oss etter alle vitsene. Else sov på scenegulvet med felekassa som hodepute, Buflodguten spilte taffelmusikk på piano. Da alle var tilbake spiste vi middag sammen med våre nye amerikanske, norsk-ættede venner før det ble dans og moro. Kjell, Else, Anders og Bente spilte opp til dans i ulike konstellasjoner hele kvelden. Amerikanerne ville lære oss en dans og etterpå lærte vi dem noen danser også.

Til tross for vond rygg måtte Anders til pers med hallingdans. Det er vanskelig å si nei når en flokk søte jenter med bedende blikk og flotte smil stiller seg opp foran scena. Kommentar fra to småjenter når han var ferdig var: ”KULT”

Det var også loddsalg i løpet av kvelden. Rolf, Torild og Jan ble lykkelige vinnere av hver sin flotte kurv, fylt med alt fra ”uffda”-plagg, vesker med norske flagg, til kjeks og andre godsaker.


Rosehagen i Portland var et besøk verdt.
Foto: Jan Schrøder


Så var det spæll og spetakkel sammen med Leikarringen i Portland.
Foto: Jan Schrøder

Så var det igjen tid for å installere seg hos nye vertsfamilier. Pga. små biler måtte instrumenter og noe annen bagasje bli igjen til neste dag. De fleste bodde i fine villastrøk, men avstanden fra sentrum var ulik.

Folk flirte kanskje når de innså at Else faktisk skulle bo i campingvogn i Junction City. I kveld ble hun kjørt langt ut i skogen, ca. 1 times kjøring fra der vi hadde tilbrakt kvelden. I huset i skogen skulle hun bo helt for seg selv, for vertskapet måtte ligge i dattera sitt hus, der de satt barnevakt for barnebarna…

Torild var snill og ble med inn i skogen, så veslefrøken Myhr skulle slippe å bli redd der langt utenfor sivilisasjonen.

Dobbeltsenga de fikk tildelt var for øvrig gigantisk. Og i tillegg til dem selv hadde det nok blitt plass til både Øivind, Kjell og Nils, og kanskje flere til.

Men vi tenker Nils var fornøyd med den toppløse-turen han fikk med mor og datter i sin vertsfamilie.

Else og Anders

PS: Toppløs bil, altså.

Mandag 14. august
Portland - Mount St. Helens - Poulsbo

Øivind, Åse, Berit, Mark og Erik hadde en god frokost med hjemmelaget pai. Den besto av eple, rabarbra og kanel. Nøkkelost og brunost var på menyen. Øivind fikk whiskey, Erik fikk vin og Åse fikk melk.

Øivind og Mark ble fotografert foran Mark’s bil og Øivind ble imponert over en Ford Lincoln Navigator.

Ingrid fikk melk som var helt topp. Hun ble imponert over biblioteket med mye norsk stoff. Kjell bodde hos litt av ei snelle.

Vi var med Berit og Mark til Roseparken og der møtte Erik ei amerikansk negresse og det ble tatt bilde. Einar tar seg av informasjon og vi får høre at det lønner seg å ha på lue så vi ikke får aske i hue!

Vi er på vei til Poulsbo, der vi skal bo hos nye folk i to dager. Vi lurte på om Ingunn hadde bodd for seg selv, for vi så en gammel mann som viste seg å være Rolf.

Einar fortalte også at vi kunne leie rullebrett og rulleski for å komme fortere ned fra fjellet (Mt. St. Helens).


Det er konstant utbrudd i Mount St. Helens Tre pickuplass med masse strømmer ut per sekund.
Foto: Jan Schrøder


Samtlige 19 deltakere samlet på fjellet.
Foto: Jan Schrøder


Det var Bob bussjåfør som måtte ta alle gruppebildene.
Foto: Anne Marie Stenmark

Nils tok sjansen på å låne bort gullpennen sin. Sjåføren ble neddynga av fotoapparater for fotografering. Ned fra fjellet fikk vi god sang og musikk av Kjell, Bente, Anders, Ingrid og Nils. Paul var også med. Vi fikk også en del vitser som kanskje var en del på kanten

Anders var støl og stiv etter all hallingdansen. Kjell ble matet med seigmenn.

Kjell og Erik tok en tur ned til sjøen etter litt mat hos vår nye vertsfamilie. Torild og Else hadde tatt kvelden. Nils er imponert etter toppløs tur med to damer.

Erik

-----så fortsetter Torild med noen ekstra kommentarer fra samme dag:

Jeg og Else våknet opp kl. 0545 i en kjempestor dobbeltseng i et halvferdig hus med bare soverom og bad ferdig. Ingen vertsfamilie til stede, for de var barnevakt for sine barnebarn en halvtimes kjøretur unna. Før vertinnen forlot meg og Else der ute i skogen kvelden før sa hun som svar på vår kommentar om den store sengen: ”There shouldn’t be any chance to touch in this bed”!!!??

Siden kjøkkenet i huset ikke var ferdig, ble vi hentet kl. halv syv av vår vertinne i skogen (med to små barnebarn sovende i baksetet) og kjørt til Alvhilds og Jans vertinne, Toni Linnè, for frokost kl. 0700. Toni er 82 år og en sprudlende dame. Neste morgen skulle hun fly til Vancouver for å representere Leikarringen. Vi ba bordbønn og fikk ferske boller og deilig bakverk som hun hadde hentet hos bakeren kl 0500! Toni hadde vært aktiv med i Leikarringen fra hun var helt ung.

Kl. 0800 ble vi hentet av vår ”vertinne i skogen” og kjørt til St. David’s Episcopal Church (hvor vi hadde vært kvelden før) og hvor bussen ventet for å ta oss med til fjellet/vulkanen Mt. St. Helens (8364 feet).

Avreise kl 0925 og praten går livlig – alle har mye å fortelle om sine opplevelser med vertsfamiliene og dansekvelden med Leikarringen.

Stopp ved Mt. St. Helens Visitor Center. Her kunne de som ville få med seg en meget interessant orientering om det store utbruddet 18. mai 1980. Lunsj og shopping ble det ved Coldwater Ridge Visitor Center med nydelig utsikt til Mt. St. Helens og Coldwater Lake.

Neste stopp ble Johnstone Ridge Observatory (1327 moh.) Jeg har ingen andre ord: Et fantastisk skue! Kl. 1530 Avreise for Poulsbo.

Etter disse fantastiske synsinntrykkene fra Mt. St. Helens var alle klar for ny sangtime på bussen. Kjell var som vanlig utrettelig på sitt trekkspill og det ble innslag fra flere i bussen underveis.

Kl. 1930 er vi fremme i Poulsbo og jeg fikk ”den store ære” å overrekke gaver til vår sjåfør - Sølja-pin og et norsk flagg, samt innsamlet driks. Alt overrakt i et bærenett med det norske flagget utenpå!


Torild overleverte gaver og driks til bussjåføren da vi var vel framme i Poulsbo.
Foto: Jan Schrøder

Så bar det av gårde til våre nye vertsfamilier. Denne gang er det jeg, Erik, Kjell og Else som deler bo hos Grace og Stan Overby. Stan snakker bra norsk.

Vi har en trivelig kveld sammen og siden Kjell og Else må øve for morgendagens opptreden i Sons of Norway, blir det en times øving med fele og torader! Jeg tror vår vertsfamilie satte pris på det.


Her skal det skje noe i morgen kveld.
Foto: Jan Schrøder

Torild

Tirsdag 15. august
Poulsbo

Denne dagen var fri til egne ønsker fram til kl. 1400. Vertsfamiliene inviterte sine gjester til forskjellige opplevelser. Ingunn, Rolf og Kjersti dro på guidet spasertur i historiske Downtown Poulsbo og fikk vite mye om byen. Poulsbo blir kalt ”Little Norway on the Fjord”. Poulsbo’s sterke norske arv begynte for over 100 år siden på slutten av 1880-tallet. Nordmannen Jørgen Eliason blir tillagt æren av å ha grunnlagt Poulsbo 1883. Snart kom flere nordmenn og begynte å rydde land og dyrke farmer ved bukta. Poulsbo ble snart settled av mange norske og skandinaviske immigranter som syntes landskapet lignet på deres heimland. I mange år var norsk det eneste språket som ble brukt blant innbyggerne i Poulsbo. I 1886 fikk stedet postkontor og byen blir kalt Poulsbo.

Første husrekke mot sjøen var opprinnelig bygd på pæler opp til 1950-60 årene. Da ble deler av bukta fylt opp. Huset som Sons of Norway eier ble bygd i 1972.

Fisk har alltid vært en viktig næringsvei. Fortsatt lever her mange fiskere. De fisker i Alaska (laks) om sommeren og i sjøen utafor Poulsbo om vinteren.


Båthavna i Poulsbo ligger rett nedenfor Lodgen. Før var det mange fiskebåter her, nå er det for det meste lystbåter å se
.
Foto: Jan Schrøder

Torild, Kjell, Erik og Else var denne dagen sammen med sin vertsfamilie på et samfunnsmuseum som lå i nærområdet der de bodde. Inne i museet var en gammeldags butikk, og foran disken, på gulvet sto en kurv. Der lå ”Borgermesteren” av bydelen Port Gamble – som var en katt på 13 kg og 18 år gammel!

Øivind og Åse ble av vertinna Virginia tatt med på en biltur til Olympic National Park, nærmere bestemt Hurricane Ridge. Her så de på fjell og isbreer. Her oppe i høyden fikk de servert medbrakt lunsj. Turen tok 2 timer hver veg. En fantastisk opplevelse!

Jan + Alvhild, Einar + Anne Marie bodde hos hver sine familier på Port Townsend – 1 times kjøring nord for Poulsbo, langt ute på landet. De bodde hos fugle- og blomsterinteresserte folk, og fikk en leksjon om dette etter frokost. Vertskapet vil vi se igjen i Camp Brotherhood.

Einar kom for å møte sin tremenning som han aldri hadde møtt før. Tremenningen hadde leid en limousin med privat sjåfør. Einar kom med buss til møtestedet og kjørte limousin tilbake.


Einar blir møtt av tremenningen sin, som har leid en limousin til den store anledningen.
Foto: Anne Marie Stenmark


Så er det klart for workshop i Grieg Hall.
Foto: Jan Schrøder

Paul var oppe tidlig denne dagen og var ute og gikk. Egil og Anders ble med døtrene i huset og så på hønene og matet sauene. Etter frokost dro alle på kjøpesenteret for shopping. Egil var på jakt etter et spesielt etterbarberingsvann. Det hadde de ikke, derfor ble det kleskjøp i stedet. Så reiste de til et annet kjøpesenter. Der fant Egil sitt etterbarberingsvann som han hadde leitet lenge etter (flere år). Da ble han very happy!

Ettermiddag: Etter formiddagssightseeing møttes vi kl 1430 i Grieg Hall 18891 i Poulsbo for gjennomgåing av programmet. Etterpå var det klart for workshop fra kl 15-17. Vi begynte med tremannsril fra Aure, så tretur fra Strandvik og tretur fra Hordaland før vi tok pause.

Etter pausen startet vi opp med innherredspols . I treturdansene delte vi opp parene slik at det ble en person fra Sølja sammen med 2 amerikanere (eller motsatt). I innherredspols byttet vi partnere, slik at alle fikk danse med Søljafolk. Spesielt var det moro at så mange ivrige, unge dansere var med.


Potluck party med de lekreste hjemmelagde retter. Dette kan amerikanerne vel så godt som oss.
Foto: Jan Schrøder


Bordplasseringen var gjort på forhånd, alle satt sammen med sine vertskap.
Foto: Jan Schrøder


De to presidentene. President Nils overrekker Søljaplatte, CD og DVD til presidenten i Poulsbo Lodge, Roger Moseng.
Foto: Jan Schrøder

Kl 1730 var det klart for potluck. Der var det reserverte bord slik at vi fikk sitte sammen med våre vertsfamilier. Det ble servert mye god mat som medlemmene i Lodge No 44 Sons of Norway hadde sørget for. Etterpå var det kaffe og kaker til dessert. Etter endt måltid skiftet vi til bunader og var klare til framsyninga som startet klokka 19. Framsyninga gikk veldig fint og Anders fikk stor applaus for sin hallingdans. Etterpå fikk alle stående applaus fra ca. 90 tilskuere så vi måtte gå inn igjen og bukke og neie på nytt. Da applausen hadde roet seg, ble det uformell dansing.

Kjersti og Egil

Onsdag 16. august
Ferge Poulsbo-Seattle

Dagen for Åse og meg (Øivind) startet med enkel frokost hos Virginia (Steve var på arbeid), sammen med 1 hund og 3 katter. Så kjørte Virginia oss på Fergen Wencheen til fergeleiet med samme navn. Poulsbo er forlatt og hele gruppa er på vei (sjøveien) over til Seattle igjen etter en lang og opplevelsesrik rundtur! Her sto vår kjære buss-sjåfør og ventet og tok oss til Leif Erikson Lodge.

Været er fortsatt helt strålende på vår 9. dag. Løsning på Buss-nøtta ble levert – den var nok vanskelig. Noen var trøtte og sovnet tvert, vel om bord på ferja.

To ble nesten ”akterutseilt” – 2 minutts margin.


Fergeturen var for noen en kjærkommen anledning til å ta en ekstra lur.
Foto: Jan Schrøder

Nils berettet om en drøm han hadde hatt i natt der han hadde en tale på amerikansk, der han avsluttet med: ”how do you like my wife and friends?” Så våknet han….

Det morsomme var at da vi fortalte dette til Max, så hadde han drømt en drøm for første gang på norsk! Vi har i det hele tatt hatt så mange fine ”parseller” med Jan og Max at det blir alt for mye i dette resymè.

Jan er av norsk avstamming, mens Max er av sveitsisk, tror han, men snakker en del forståelig svensk. De er dansere med spesiell interesse for polska fra rundt om Siljan. Vi har altså hatt det kjempefint og fått mye god mat – til og med norsk aquavit !

Vel fremme ved lodgen hadde vi 2 timer til disposisjon og vi så på slusene og laksetrappen.

Så ble det i lodgen servert oss en bedre laksemiddag før vi kledde oss om i bunader og var klare til dyst!


Karlyn og Gerry er tidlig i gang med forberedelsene til den store laksemiddagen.
Foto: Jan Schrøder


Ingrid og Ingrid vurderer videoopptakene - er de gode nok nå???
Foto: Jan Schrøder


Endelig kan Christine åpne den store forestillingen.
Foto: Jan Schrøder

Vi danset hele times-programmet til stor fornøyelse for alle, med stor applaus og mange godord! Men så hadde vi da også fått trent og i tillegg danset vi for et videoopptak tidligere på dagen. Halling med Anders og Else og Bente ble også filmet og det ble gjort lydopptak av Nils og Ingrid i sang. Kjell ble jo filmet sammen med oss dansere.

Etter framsyning og diverse gaveoverrekkelser og taler var det på tide å begynne festen, jeg mener dansen, gamaldansen, fridansen. Tiden gikk fort og kl 10 var det avslutning med broderring. Vi hadde hatt det kjempefint og stiftet flere nye bekjentskaper. Så var det ”hjem” til 5th Street og til sengs. Gleder oss til i morgen med fridag og lokal feiring av 16 års bryllupsdag for våre verter Jan og Max.

Åse og Øivind

Torsdag 17. august
Seattle Fridag!

På programmet var diverse utflukter: 1. Boeing-fabrikken 2. Nordic heritage museum 3. Trollet til Bukkene Bruse 4. Konsert med norsk-finsk orkester Frigg m/bror Larsen.

1. Boeing. Noen få utvalgte Søljamedlemmer fikk en fantastisk opplevelse med å ”lære” hvordan en Boeing bygges.

2. De som havnet på museet ble mektig imponert over samlingen som norsk-amerikanerne hadde av ting: musikkinstrument, bunader og husgeråd.

3. De som var så heldig å få møte trollet i Bukken Bruse fikk litt av en forskrekkelse.

4. Konserten med Frigg ble en flott picnic med ei gruppe som spilte virtuost på sine feler og komp. instrumenter. Musikken bar preg av moderne folkemusikk fra finsk, irsk og andre lignende stiler. Else møtte sin felelærer og ungdommen m/Anders havnet på etterpåfest med gruppa.


Frigg. Helt til venstre spiller felelæreren til Else.
Foto: Jan Schrøder


Trivelig kveldsstemning på friluftskonsert i St. Edward's Park.
Foto: Jan Schrøder

Fin dag med mange og hyggelige opplevelser. Selv spilte jeg inn CD for kurset.

Kjell

Fredag 18. august
Camp Brotherhood

For de fleste begynte dagen hos vertsfamiliene med frokost og rolig formiddag. Men vi vet at Bente og Paul tok sine 2 ”barn”, (Anders og Else) til en dyrehage med store og små dyr. Det morsomste var visst å mate undulatene.

På turen hit til Camp Brotherhood opplevde noen av oss å bli mye forsinket pga. en dødsulykke i forbindelse med kollisjon et sted og brann i stor trailer et annet sted.

Vi (Rolf og jeg) satt omkranset av blomster i en fullpakket bil. Vertskapet vårt (Karin og Gerry) hadde ansvaret for pynting og mat til dem som trengte det. Vi fire rastet ved roten av en 1000 år gammel tuja med et stort hull i, og gjennom dette hullet har kronprins Olav og kronprinsesse Märtha kjørt med bil.


Alle ønskes velkommen til Camp Brotherhood og Norsk Folkedans Stemne 2006
.
Foto: Jan Schrøder


Anders har et godt lag med hallingelevene
.
Foto: Jan Schrøder


Endelig er kursene i gang i hovedhallen også
.
Foto: Jan Schrøder

Ved ankomst til Camp Brotherhood ble vi positivt overrasket over omgivelsene. Det så ut som vi kom til en norsk sætergrend. Vi hadde hørt rykter om hvordan det (var) så ut for 7 år siden, derfor ble vi overveldet over standarden i dag. Dansegulvene hadde ikke blitt ferdige i tide, derfor trådte Nils, Øivind, Einar og Erik til, sammen med amerikanerne. Rolf ble oppsagt pga. udyktighet. Da gulvene var halvferdige, begynte de første leksjonene. Ingrid startet. Vi prøvde både sangdanser og rekkedanser. Kl 20 fikk vi servert god middag. Etterpå gikk vi polonese, lang og innholdsrik. God dansemusikk av norske og amerikanske musikere. De av Sølja-folket som liker vin, satte pris på dette tilbudet.

Ingunn og Rolf

Lørdag 19. august
Camp Brotherhood / instruksjon – leikfest

Så er vi midt oppe i det som var den egentlige grunnen til Amerikaturen: Helga i huset i skogen.

Dagen har vært lang og intens. Ikke minst for spillemenn og instruktører. Vi har vært i aksjon i folkedansens tjeneste i 14 timer i skrivende stund.


Ingrid har dott i øra under deler av Amerikaoppholdet, men gjennomfører likevel instruksjonen i sikker stil.
Foto: Jan Schrøder

Hele dagen har det vært instruksjon i store og små grupper: 9 gutter mellom 5 og 50 år lærte halling, 5 damer over 50 år lærte sangdans, en del folk av alle kjønn og aldre lærte toraderspill og felespill, og en full sal lærte fransese og hopser med vals på engelsk. Kraftprestasjon! Jeg har i løpet av dagen lært følgende engelske gloser: note, measure, phrase, tune, courtesy, acknowledgement og grand march. De betyr henholdsvis tone, takt, vek, melodi, neiing, kompliment og polonese. A figure er en tur. Ja, ja, kanskje nyttig å bla fram om vi skal hit igjen i 2013 for eksempel.

Bunadsforedrag med alle våre bunader utstilt, samlet mange folk midt i beste middagslur-tida. Under Leikfesten ble Christine Anderson tildelt Søljaplatten.


Kjersti fikk hjelp av Laila til å tolke foredraget om bunadene våre. Foredraget ble veldig populært og måtte utvides med en sesjon også på dag 2.
Foto: Jan Schrøder


Christine Anderson har nedlagt en kjempeinnsats for å planlegge hele oppholdet vårt. Derfor var det naturlig å tildele henne et personlig eksemplar av Søljaplatten.
Foto: Jan Schrøder

Flere grupper hadde framsyning i kveld: jevnt god kvalitet og stor variasjon i repertoaret.

Gruppa Scandinavian danset finsk menuett slik den brukes i levende tradisjon. Barneleikarringen i Poulsbo vevde vadmål og danset reinlender med turer. Leikarringen i Leif Eriksson danset hamborgar og pas d’Espagne. Sølja danset kortprogrammet sitt, med tidenes halling v/Anders som avslutning. Stormende jubel. Nancy Morrison blåste en lang marsj på fløyta si, og så var dansen i gang – og er det ikke slutt så danser de ennå.


Nancy og en rekke av de andre musikkelevene under avslutningskonserten.
Foto: Anne Marie Stenmark


Framsyning av Poulsbogjengen.
Foto: Jan Schrøder


Else, Anders og Ingrid under bunadsfotograferinga.
Foto: Jan Schrøder


Jan og Max - svært ivrige dansere og kanskje de mest notoriske Skandinaviafarerne?
Foto: Jan Schrøder


Spent forsamling følger med på oppvisningene på leikfesten.
Foto: Jan Schrøder

Alvhild

Copilot Jan melder seg med korte supplement til gårsdagens referat. Viktigst å få med var at Ingrid og Alvhild fikk andreprisen i busskonkurransen, mens Nils tok førstepremien. Førstepremien var en dans med Else og heretter heter Else bare førstepremien. I følge førstepremien og førstepremievinneren ble dansen en uforglemmelig opplevelse. Men på vegne av andrepremievinnerne legger jeg herved inn PROTEST siden Nils leverte svaret lenge etter fristens utløp. Paul fikk for øvrig sistepremien med null rette.

Endelig fikk vi danset stordans, litt seint på kvelden (etter at dagboka var skrevet). Vi var gjennom både Stolt Signild, Zinklarvise (litt haltende) og Fanitullen.

Øivind avslutta kvelden med å vise fram den nyeste trusa si i nabolaget. Trusa har avbildninger av de edlere deler på rett plass, men hvor naturriktig det er kan jeg dessverre ikke si noe om, siden jeg ikke var med på showet.

Jan

Søndag 20. august
Camp Brotherhood

Søndag = hviledag, lærte vi i vår naive barndom. Men her, i fader den ene og fader den andres ånd (grunnleggerne av Camp B) var det samværet som telte. Som et PS til lørdag startet det med spesialseminar på ”gutterommet” nr. 15 med norske, svenske og internasjonale sanger kl 0000-0145.

Spesialframført med nysatt dansemåte av Seattle-Ingrid levde vi oss inn i ”Jag er full och vacker”. Dette ble fulgt opp med audiovisuelt opptak med lyd og lys og 6 dansere i formiddags-dagslys. Urframsyningen ble regissert av Kjell bak kamera og kan forventes å gå en seiersgang ”over there and here”.


To av de ivrigste fra Poulsbogjengen blir tildelt stipend.
Foto: Jan Schrøder

Musikk- og danseinstruksjonen startet for fullt. Ingrid var ”høyt og lavt” langs turdansrekkene med 4-tur og hopser, med en slik energi og engelsk-amerikansk språklig perfeksjonisme så flere hedmarkinger (og innflyttere) ”datt i uvite”/av lasset i beundring. Nils og dels Jan hang med (så vidt) som trinn- og figurrettleier og SeattleLarry lot sin malmrøst lyde innimellom til presise supplement for amerikanskengelske lyttere.

Turdansene kulminerte med Fransesen med 30 par på gulvet i systematiske repetisjoner på første, andre, tredje og fjerde tur. Aldri har vel så mange vest for Rocky Mountains danset fransese med slik entusiasme. Selv medium perfeksjonister fra gamlelandet ble smittet og kom til et høyere forståelsesnivå for ”dronningen” blant kontradansene. Måtte det vare - både vest og øst for Blåmyra.

Musikerne gjorde en stor innsats. Kjell hadde friske toner i spelet sitt til hopser med vals: ”Napoleon med sin hær” til gåstegene og ”ut på Nøtterø finns” til valsen var en ny kombinasjon.

”Ein må kunne kjenna det på eit vis, om ein har vore utpå”, kommenterte Kjell som senere roet ned med spell i det fri, under de store grenvide trær med ”naturensemblet” – nystartet med feler, torader, fløyte og klarinett. De spilte over alle grenser slik at kråka i etasjen over sang i reinlendertakt.

Etter felekurs (10 deltakere), turdanser, allspel og dans fikk FeleElse kjenne hvor felearmen (kroppsdel av samme kategori som for eksempel dessertmage - uten sammenligning for øvrig) satt. Det gjorde også SøljaIngrid og Alvhild som trådte til med intens pausemassasje for å gjøre FeleElse-armen god igjen. Hhv. med Ingrids reikiteknikk og varme hender og Alvhild med sin klassiske husdyrmetodiske landbrukskompetanse.


Felearmer er utsatt, og Alvhild må trå til med klassisk husdyrmetodisk landbrukskompetanse mens Ingrid supplerer med reiki.
Foto: Anne Marie Stenmark

Hallingdansen ble også i dag spredt til nye kulturområder. Anders og Bente hadde 8 villige elever (nesten alle aldre og størrelser). Et stort spørsmål i halling – veldig populært benevnt LAAUSCH-DANS i Junaiten – er: Hvor høyt henger hatten/lua? Med rettleiarPaul fra Hedmarks Black River område som stødig kjeppeholder, ble det forsket i dette. Under sluttframsyningen viste den talentfulle Poulsbo-banden under ledelse av Roger Moseng at de hadde både stupt og sparket seg inn i hallingens mytiske trinnkombinasjoner, og hallingAnders videreutviklet dette seinere på kvelden, med en indiansk variant i den krevende 4/13 takt.

Etterfølgende trampeklapp, så gulvet i Warren Center bevet!


Så er det hallingdansernes tur til å vise fram hva de har lært.
Foto: Anne Marie Stenmark


Siste dag på campen. Det har ikke blitt så mye søvn på Jan, Erik og Nils.
Foto: Anne Marie Stenmark

Oppbruddet fra Camp Brotherhood ble gjennomført bokstavelig med aktiv Sølja-deltagelse. Flere brøt parketten i biter – gjenbruk er etter hvert kommet langt i Amerika, både for bokser, glass, plast og biler – og også parketten ble sikret på stedets låve for neste stemne.

Videre oppbrudd og hjemreise skjedde sammen med vertsfamiliene, etter en liten dugnad på verandaen i ettermiddagssola – den sola som de færreste bare hadde nytt i korte streif mellom øktene, selv om den under hele oppholdet hadde skint blidt fra en høy himmel – med å tømme verts-Gerhards og verts-Karins store feltkjøleboks for tørstedrikke av både den ene og andre (helst den andre) sorten. Også da med sang og humør. Det er ikke meldt om ulike ferdsforsinkelser på hjemreisen, annet enn at Erik med sin vertinne, Christine, tilbrakte noe tid sammen på Tulip-indianerreservat-spillekasino med resultater som ikke er rapportpliktige for noen myndigheter.

Einar og Anne Marie

Mandag 21. august
Hjemreisedag/ Seattle-Amsterdam

Vekking kl. 0700 for dusjing og frokost. ”Hotellet” vårt var tomt for ost og syltetøy, men havregrøt og scrambled eggs var det nok av. Ved ankomst Leif Eriksson Lodge ble det fotografering på kryss og tvers og avskjed. Egil og Linda måtte posere flere ganger, ikke noe uvilje der, nei. På bussturen ut til flyplassen tok Einar mikrofonen og uttrykte velvalgte takkeord til Ingrid og Jan for den store arbeidsinnsatsen de har nedlagt, både før og under turen og som har bidratt stort til at turen vart så bra. Det ble overrakt vel fortjente gaver. Ingrid fikk en kokebok (undertegnede har en mistanke om at Nils ikke får rare maten der hjemme). Jan fikk en reisehåndbok for fotturer i Washington. Ingrid takket sjøl. Jan overholdt sjølpålagt munnkurv, så Nils prøvde å uttrykke hans takknemlighet. Ingunn er ikke blant oss nå (hun besøker en søster i Canada). Kjell sa at én person i avgang må kunne aksepteres. Han syntes det var godt gjort at vi mistet bare én!


Epost-kameratene. Utrolig mange megabytes har kryssa Atlanterhavet før turen kunne gjennomføres.
Foto:
Alvhild Gjestvang

Innsjekkinga på flyplassen gikk greit, forholdsvis. Vi måtte riktig nok kle av oss både det ene og det andre før vi slapp igjennom. Det siste var å avgi fingeravtrykk så myndighetene skulle være sikre på at vi var ute av landet.

På flyplassen kunne noen endelig få smakt den fortreffelige Starbuck-kaffen og ellers få brukt opp mer Dollars.

Vel om bord på flyet oppdaget Kjersti at hun hadde forbyttet jakke i Poulsbo. I stedet for en enkel hvit jakke har hun fått omtrent maken, men denne er dekorert med masse hvite knapper i forskjellige størrelser på venstre side foran. Hun i Poulsbo lurer nok fælt på hvem som har sprettet av alle knappene på jakka si.

Einar, hvis du vil ha Sølja-platten pga. dans, må du lære deg basic steps i fransese ordentlig. Anne Marie vil kontrollere!


Siste innsats med dagboka for Anne Marie.
Foto: Jan Schrøder

Kl 0030 (norsk tid) sloknet mange på flyet. Tror ikke Alvhild og Anne Marie hadde fullt utbytte av musikken i øra lengre da. Erik sitter og leser ei bok av A. B. Ragde og dupper innimellom. Ellers er det filmer og spill på skjermene foran oss. Rolf og Ingrid løser SUDOKU. Og setet ved siden av Egil sto tomt hele turen. Det hadde vært plass til ei til…

Sidemannen vår på flyet, Rolf, likte ikke humpete vei, sa han før start. Til nå har det gått greit. Det må tas med at de som sitter bakerst i flyet måtte ta til takke med vegetarlasagne, ”fuggern” var fløyet i magen til de foran. Håper de ble mette.

Etter to-tre timer i lufta var det ting som tydet på at dansekameratene ikke hadde fullt utbytte av turen. De satt bare og tok opp plass. Så kom andre matservering (nattmat?) og alle våknet til liv igjen. Ingrid fikk da servert et lite lass med saltkokte bønner pakket inn i en lefselignende sak som revnet i begge ender. En måtte legge til side alt en hadde lært om pene manerer overfor utfordringen i åpningsminuttene av måltidet. Hun gav opp og byttet måltidet med halve matpakka til Nils. Rundstykker med skinke og ost er lettere å fortære. Storkjefta trøndere har lettere for å gape over ting, så de fleste bønnene havnet i magen til Nils.

Utenfor i verdensrommet er natthimmelen nydelig, med månesigd og Polarstjerne i rødlig skjær. Dette ble et kort døgn, fordi vi flyr mot tidssona. Takker for oss og en flott tur og gir stafettpinnen til neste par.

Ingrid og Nils

Tirsdag 22. august
Amsterdam-Gardermoen-Hamar

Antiklimaks eller nedtur i ordets rette forstand, eller i dobbelt betydning. I 889 km i timen i -51 ºC kl 0600 i 12000 meters høyde ”seiler” vi gjennom polarnatten midt mellom Island og England på god tur ned mot Nederland og Amsterdam. Med første innledning mener jeg selvfølgelig at reisen og opplevelsene i USA er over. Men når sant skal sies, så tror jeg de fleste synes å ha fått nok for denne gang, slitne som vi vart hele gjengen. Som det heter: ”en skal gi seg mens leken er god”. Nå må vi la det hele få synke ned og leve på minner, ja gode minner og med fotoapparatet fullt av bilder, har vi noe å kose oss med lenge. Siste måltidet er nå på god tur nedover langs stolrekkene og snart ned gjennom spiserøret og videre til vår mage som har vært oppfylt x antall ganger, med aldeles fortreffelig god mat av forskjellig slag. Hadde det ikke vært for all dansinga, hadde vi alle rullet??

Kl 0630 norsk tid har sola ”brøti” igjennom her oppe og nå er vi over United Kingdom og ser land og byer i grålysningen der nede. Regner med å være på flyplassen Schiphol om en halv time, altså kl 0705. Vi har altså hatt 2 soloppganger på 1 døgn. Om det er det som har gjort at vi synes turen østover har gått mye fortere, eller at det er noe annet, vet jeg ikke, men det har den gjort. En fin tur – very nice!

Vel nede var det tid for ny ”sjekking inn”. De fleste gikk glatt igjennom, men Else og Paul ble mer grundig sømfart enn andre. Else hadde ikke noe som pep, men det var nok noe ved henne som tilsa at hun måtte ”tukles” litt ekstra med og gås litt nærmere etter i ”sømmene”. Ikke noe bedre for Paul. Han hadde et eller annet som pep… På flyet ½ time før landing ble han tilbudt rullestol, noe han for øvrig angret bittert på at han avslo…

Kunne det være at han hadde noe for eksempel i buksene som ikke vi andre har? Etter mye klapping og stryking oppover og så nedover igjen, kom han også helskinnet igjennom med sin ”ticketcard”.

2 timer er lenge å vente og noen brukte tida til å få seg litt i livet, mens andre ville prøve å bruke opp de siste dollarsene, men ikke alle lyktes. Noen dollar kan jo være godt å ha til en annen gang.


To timer i Amsterdam, og heimlengten begynner å merkes.
Foto: Jan Schrøder

Så er vi i lufta igjen. Opp gjennom skydekket og mot nord i solskinn… Men om bord i flyet er vi spredd for ”alle vinder”, men det er god plass, med mange ledige seter.

Vel fremme på Gardermoen måtte taxfri’n besøkes og kvoter fylles. 1/2 time til togavgang og ”avskjedens time” var kommet. Kos og klem og nævadrag så det kjentes. Nå skulle vi hvert til vårt, og plutselig var jeg, Åse, Alvhild og Jan avsatt på Stange stasjon og med privat bil hjem. Så var reisa slutt for vårt vedkommende. Resten av følget toget videre mot Hamar og endestasjon, og ringen var sluttet.

Konklusjon: Gjennomsnittlig virker det som om alle har hatt det meget bra. Mange, eller alle har stiftet nye og spennende bekjentskaper. Jeg og Åse vil takke alle medlemmene i Sølja for at vi fikk være med, og spesiell takk til Ingrid og Nils som har tatt seg spesielt av oss.

Dette ble også et slags 40-årsjubileum for meg privat, ettersom jeg seilte på Vestkysten som jeg har lagt ut om. Jeg ble spesielt glad da jeg etter mye om og men traff igjen ekspeditrisa på Samvirkelaget i Seattle etter 40 år! Vi fant ut at det måtte være ingen ringere enn vår alles kjære Ingunn!?

Utenom en del senebetennelser på felespellere og hallingdanser, noe hodeverk og stenharde muskler i skuldre og lår og legger, ser det ut til å ha gått bra, hva det medisinske angår. Bortsett fra en bekymringsfull Rolf som ser ut til å ha pådratt seg en form for ringorm, noe som for øvrig er helt normalt etter såpass mye ringdans i fremmede omgivelser!

Åse og Øivind