Tanker omkring balltradisjon i Sølja

Av Jørgen Fredheim

Det trettende tjuendedagsballet er historie. Målet for Sølja har vært å ta vare på og formidle kultur og tradisjon. Så også når det gjelder avvikling av ball. Som en av initiativtakerne til tjuendedagsball i Sølja, har jeg lyst til å ta et lite tilbakeblikk.

Sølja hadde fra starten arbeidet med å få fram kontradansmusikk og notemateriale og vi hadde øvd inn noen av disse dansene under ledelse av Bøye Skeie. Ove Moripen hadde tatt tak i notemateriale fra Ragnar Danielsen, som hadde arrangert en del danser for ensemble. Hedmarksensemblet var starta, og de fikk i oppdrag å øve inn denne dansemusikken. Musikken var ikke komplett, og noen av arrangementene var ikke brukbare i Hedmarksensemblet. Jeg foreslo å skaffe penger til arbeidet med musikken, og det blei oppretta en post (et fond) i Sølja med støtte fra Hedemarken Sparebank, som skulle dekke slike utgifter. Dette arbeidet fikk vi gjort mye av som gratisarbeid av interesserte musikkvenner. Torgeir Ziener har vært en støttespiller i dette arbeidet. Karin Kittelsen har også bidratt med å spille inn Lanciers på piano på CD så sent som i 1999. Et fint tiltak, både som bruksmusikk og et bilde på ettertradisjon til storgardsmusikken.

Den første ballkomiteen fra 1989.

For at vi skulle kunne vise fram dansene i tidstypiske drakter, måtte vi gjøre noe. Gjennom kontakt med bondekvinnelagene i distriktet, fikk damene låne drakter som de kopierte på kurs med dyktig instruktør, Målfrid Lunde. Etter annonse i lokalavisene, fikk Sølja låne, og noe som gave, klær til herrene. Noen kjøpte egne drakter. To fikk også tak i eldre gallauniformer. Slik kunne vi ha de første framsyningene på slutten av 70-tallet med drakter fra omkring 1900. Jeg husker spesielt et Garnisonsball på Hamar, et arrangement på Terningmoen i Elverum og kulturmønstring i Hamar Teater.

Balltradisjonen på storgardene her omkring er lang, men forma på og rammene rundt har endra seg svært mye. I ballsalene på storgårdene er det stille, ensemblemusikken til de gamle dansene gikk mer og mer ut av bruk første del av 1900, dansene var på det nærmeste helt gått i glemmeboka, selv om vi i Ringsaker og Stange hadde en svak ettertradisjon når det gjaldt Fransese og Lænser på juleball etter andre verdenskrig, og fram på åttitallet i Ringsaker. Disse ballene blei arrangert i de store festlokalene på Hedemarken, som Tingvang i Ringsaker og Tingvold i Stange.

Musikken var moderne dansemusikk, men noen av musikerne kunne nok spille "gammeldans" eller runddans som vi kaller det i mer presis danseterminologi. Marsj eller polonese har nok holdt stand til åpning av ball fram til våre dager.

Fra det andre ballet på Bjørkhol i 1990.

En gruppe i Sølja, Else og Bøye Skeie, Liv og Ove Moripen, Anne-Grete Fredheim og undertegnede kom sammen, etter forslag fra Anne-Grete, om å ta opp tradisjonen med ball i gammel stil. Vi fant fram beskrivelser fra ball i gamle dager, og vi fant å ville satse på tjuendedagsball og tilpasse tradisjonen med grunnlaget for arbeidet i Sølja. Styret tente på denne ideen, og satte ned en komite for å arrangere et ball i "gammel stil". Bøye ble bedt om å skrive noe om ball i gamle dager, en slags stemningsskaper for ballet vårt. Slik kom vi da i gang.

Jeg fant tilfeldig manuskriptet til dette som Bøye skrev til ballet, 14. januar 1989. Vi tok det forresten med på innbydelsen vi sendte ut. Det var slik:

 

Fest med støyt i Ut på nyåret skal Sølja ha 20.dagsfest. Etter gamal skikk vara jula til 13. januar, dvs. til tjugendedagen. Professor Hilmar Stigum skriv i "Vår gamle bondekultur" at ein skulle ha att noko av juleølet til denne dagen. Det vart halde stort gilde der det vart drukke ganske mykje. Folk "dansa ut jula" heile natta. I some bygder var det skikk å jaga jula ut "med bjørkeris og limar." Å nå har jula ende, å nå er gleda gløymt. - Heiter det i elt gamalt stev. Dagen etter var det tilbake til striskjorta og havrelefsa. Om 20. dagsfesten i si gamle form gjekk i gløymeboka, levde han på eit vis vidare i dei store gilda som vart haldne vinterstid ikkje minst på flatbygdene på Austlandet. Det fannst ikkje forsamlingshus, men storgardane hadde store våningshus. Der var det sal i andre høgda til bruk ved spesielle høve når mange folk samlast for eksempel til likferd eller bryllup. Den var og dansesal ved store festar. Salen låg rett over storstova. Del hende at dei stiva av salsgolvet med ekstra støtter frå golv til tak i storstova. Når reinlenderen eller polkaen gjekk som best i fullsett sal, svingte lysekronene under i takt med musikken. Slike festsamkomer har eg sjølv fått oppleve. Heile familiar vart bedne, ikkje berre ein generasjon. Dette sette sjølvsagt farge på festen. Etter maten tok dansen til, litt høgtideleg og forsiktig til å begynne med. Så mange som mogeleg var med i polonesen og fyrste valsen. Dei vaksne (dei som var gifte) trekte seg etter kvart inn i andre rom til prat og kortspel og kan hende litt å drikke på. Ungdomen heldt fram med dansen. Noko utpå kvelden hende det at ein del vaksne vart med i dansen att ei stund. Karane tok seg ei pause i Boston-spelet for å syne at dei også hadde vore unge og spreke dansarar ein gong. Det var godt det var ekstra støtter under golvet når masurkaen gjekk over i kavalerisjokk, eller når karane klemde i med "marsj overende" lokalt namn). Dansen har også andre namn som "stoggen" eller "polka med støyt". Lat 20.dagsfesten bli ein grepa fest med støyt i! B.S.

Den første ballkomiteen besto av Andres og Åshild Ødegård, Karen Wedøe, Ola Flagstad, Anne Grete og undertegnede. Bjørkhol i Furnes blei valgt til festlokale, og vi hadde planlagt kanefart fra ungdomsskolen til Bjørkhol. Olav Neby som var vert, skulle ordne med hester med tilbehør. Vi hadde bestilt tre retters middag. Vi diskuterte om det skulle serveres vin til maten etter ønske fra ett av medlemmene i komiteen. Styret v/Ove Moripen viste til lovene for laget om alkoholfrie arrangement, så det blei lettøl og mineralvann. Pris 225 kroner. Til dansemusikk hadde vi Hedmarksensemblet med leder Kåre Bye til å spille kontradans og turdanser, og Jan Kolas trio til å spille moderne dansemusikk. Det var en god del gjester utenom folkedansere, og til bords var vi 95. Mange hadde fulgt oppfordringa i innbydelsen og kom i gammel finstas. Det var med å sette preg på ballet. Dessverre regna kanefarten bort, men vi blei godt tatt i mot med en varm gløgg i salongen, før vi gikk til bords til toner fra Hedmarksensemblet.

Ove Moripen utnevner den første ballmesteren.

Det var et helt klart mål at ballet skulle skille seg ut fra leikfestene som Sølja også arrangerte.

Utenom polonesen med vals, valgte vi to større kontradanser; Figaro og Fransese. Fransesen blei en framsyning av kontadansgruppa. Nå er den blitt for en "bruksdans" å regne. Noen andre turdanser blei det også plass til. Ellers var det variert dansemusikk, så alle fikk danse. Et lite underholdningsinnslag om å jage ut jula hadde vi med i en musikkpause.

Vi hadde loddsalg i kaffepausen for å spe på økonomien. Det gikk så bra at det blei et overskudd på nesten tre tusen kroner, om jeg ikke husker feil. I Sølja har det vært en uskrevet lov at også komitemedlemmene skulle betale for festen. Det er dugnadsånden i laget, og laget er også ansvarlig om det mot formodning skulle bli et underskudd på ballet.

Slik husker jeg det første tjuendedagsballet i Sølja. Det har vært mange fine ball siden den gang. Dessverre har jeg mista to på grunn av sykdom. Det ene var tiårsjubileet, som egentlig var det 9. ballet. Jeg hadde tatt på meg å skrive prolog, men Ove måtte lese den for meg.

Tjuendedagsballet i Sølja er blitt en fin tradisjon.

Hilsen med komplimang 
Jørgen

Denne siden ble oppdatert 10.12.2007